To Evolusjonister slår utilsiktet ut evolusjonsteorien
Cornelius Hunter; 20. januar 2018
Oversatt herfra.
I går -her; så vi hvordan evolutionister Warren Allmon og Robert Ross i en ny artikkel omformulere argumentet for evolusjon ut fra homologe strukturer. Artikkelen gjør flere feil, men er viktig fordi det er et sjeldent tilfelle av evolusjonister (i) som anerkjenner religionen i evolusjonær tenkning, og (ii) prøver å gjøre noe med det.
I dette tilfellet er religionen i påstanden om at Gud ikke ville ha skapt ikke-optimale homologier (som vestigiale strukturer). Allmon og Ross forsøker å fjerne religionen ved å erstatte kravet til at: Gud måtte ikke lage slike homologier. Det er bra at evolusjonister endelig anerkjenner det religiøse aspektet ved sitt argument, etter å ha vært i fornektelse i så mange år. Men Allmon og Rosss løsning mislykkes på flere måter.
Den første feilen i løsningen er at den fjerner argumentets kraft. De tradisjonelle religiøse argumentene (dvs. Gud ville ikke skape de strukturer) hadde i det minste kraft til å gi et sterkt argument for evolusjonen. Gitt det var et religiøst argument, og gitt en måtte være enig med den bestemte religionen. Og gitt det ignorert problemene med prosess og mønster (mer under på det). Og gitt det ble evolusjon til, som Elliott Sober antydet , en "Lewis Carroll-verden hvor ned er opp", fordi argumentet krevde bevis som er usannsynlig for evolusjon. Jo mer usannsynlig, desto bedre. Slike er evolusjons-religionens logikk. Men etter alle disse forbeholdene ga det i det minste et sterkt argument for evolusjonen.
Med design benektet, måtte evolusjon være sant, uansett hvor mange problemer det hadde. Men med Allmon og Rosss reformulering, er ikke design avvist. Nå er fordelen for evolusjon ikke at alternativet er falskt eller til og med svært usannsynlig, men at alternativet ikke spesifiserer hva vi observerer mens evolusjonen gjør det. Allmon og Ross konkluderer med at deres nye formulering er et kraftig argument for evolusjon. De synes tilsynelatende at denne omformuleringen bare er en liten endring, og at deres nye argument er like sterk som det tradisjonelle argumentet. Det er det ikke.
Det er ingen gratis lunsj. Hva Allmon og Ross ikke klarer å forstå er at dette er et mye svakere argument. Men det blir verre.
Den andre feilen i Allmon og Rosss løsning er at den aldri kvittet seg med religionen som de hadde håpet. Allmon og Ross naivt antar at påstanden 'Gud kan eller kan ikke opprette disse homologiene', er bare et åpenbart faktum. Dette er et dypt tema som Allmon og Ross har rushed inn i, men det er nok å si at det ikke er klart at Gud kan hvilken som helst av de to verdenene. Leibniz ville uten tvil være uenig. Den lutherske tverrvitenskaplige mannen ville hevde at Gud på grunn av sin fullkommenhet og andre egenskaper ikke bare kan skape en hvilken som helst gammel verden. Bunnlinjen, om hvilken Allmon og Ross er salig naive, er enten de liker det eller ikke, påstander om Gud er religiøse.
Men det blir verre. Mye verre.
Ikke bare misforsto Allmon og Ross helt og avslørte homologi-beskrivelsen, de har faktisk ødelagt for evolusjonsteori. Husk, med deres reformulering blir det helt avgjørende at evolusjonen forutsier hva vi observerer. Evolusjonen må med andre ord forutsi mønsteret av likheter og forskjeller vi observerer over artene. Dette skyldes at deres nye formulering var at mens design kan forklare et felles avstamningsmønster eller andre mønstre, er evolusjonen begrenset til det vanlige avstamningsmønsteret.
Med det kom de to Harvard-trente epikureerne nettopp utilsiktet til å blåse bort evolusjonsteorien. Dette er fordi det vi faktisk ser, ikke er det vanlige avstamningsmønsteret.
De faktiske sammenligningene mellom artene har motsagt det vanlige avstamningsmønsteret om og om igjen. Det er, som vi har dokumentert så mange ganger, ikke engang nært. Hvis evolusjonen forutsier det vanlige nedstigningsmønsteret, så med modus tollens, er evolusjonsteorien feilaktig.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund